Persona (1966) Filmens synopsis: «En skuespiller opplever et sammenbrudd, forblir stum og søker rekonvalesens på en øde øy med en pleier. Her oppleves en mystisk overlapping der de to inngår i en grenseoverskridende utforskning av identitet.» Soverommet og sengen blir et sentrum for intime utvekslinger, et fokus som kunstneren jobber videre med. Stikkord for kunstnerens utforskning: Tankestrømmen, begjærets bevegelse og den stille stemmen.
Scener fra et Ekteskap (1972). Filmens synopsis «Ekteskapet presenteres som harmonisk fasade og nærmer seg samtidig oppløsning. En hudløs og rå skildring av hvordan mennesker som står hverandre nær, pines i forsøket på å opprettholde kommunikasjon.» Handlingen utfolder seg i en serie på seks kapitler og blir jobbet videre av Tor Erik med skeiv og autobiografisk tilnærming. Stikkord for kunstneren er: Forbindelse, dematerialisering og uanstendig-trivelighet.
Hviskninger og Rop (1973) Filmens synopsis: «Filmen skildrer fire kvinner hvis forhold til liv og død intensiveres i det en av dem ligger for døden. Behovet for fysisk nærhet tangerer mellom ømhet og avvisning. Rød og hvit scenografi samt tekstil er gjennomgående og påkaller tanker om sjelsliv». Fargesymbolikk og fysisk nærhet er element kunstneren har valgt å jobbe videre med. Stikkord: Hjerte til hånd, vendepunktet og mellommenneskelig observasjon.
Høstsonaten (1978) Filmens synopsis: «Etter mange års avstand møtes mor og datter til konfrontasjon av fortidens sår. Morens ambisjon som klassisk pianist har utprøvd omsorgsrollen og relasjonen med to døtre er fremmedgjort og høyspent.» Filmen var først tenkt som tre akter: morgen, ettermiddag og kveld. Det er en av ideene som Veslemøy jobber videre med. Stikkord for Kunstneren: Lodd, opus, besettelse.
En Bergman Antologi (1953-1979) Berndtson anvender utstrakt-tid som virkemiddel og er tilstede for publikum i hele 12 timer. Metoden «long durational» er et maraton-forløp og en signatur for kunstneren. Fra ettermiddag til midnatt utforsker Berndtson "live performance collage" og referer til i alt 12 Bergman filmer. Ansikt mot Ansikt (1976), Skammen (1969), Jomfrukilden (1960), Sommer med Monika (1953), Det syvende innsegl (1957), Som i et speil (1961), Nattverdsgjestene (1963) og Tystnaden (1963), i tillegg til øvrig nevnte filmer. Et grep som åpner for parallelle lesninger mellom samtlige verk og deltakende kunstnere. Stikkord: Tid.
En podkast er laget for dette prosjektet der Birkedal forfølger en veletablert interesse for Bergman universet og forsyner kunstnerne med referanser, fun-facts og fabuleringer. Birkedal tegner og intervjuer deltakerne i et tidlig stadie av prosessen der de kun fornemmer hva som skal komme. Her deles ideer, avsporinger og tanker om hvordan å tilnærme seg filmmateriale og oversette det til performancekunst i nåtid. Link til podkast: performanceartstavanger.com
Skriver om film, litteratur og kunst og har forfattet bøkene Døden og Kunsten samt Livet og Kunsten med undertittel- En brukanvisning. Her inkluderes blant annet møtet med filmen Persona som han først så da han var fjorten år gammel. Som redaktør av Billedkunst har Røed oversikt over fagfeltet og sikkert noen tanker om både manifestet som virkemiddel og det han observerer denne helgen. Vi ser frem til å møte ham til en samtale i kaféen.
